Kortreist lykke

Det ble selskap!

Du vet det var på tide med gjester, når du er litt stolt over å bære ut tomflasker på søndagen, og du skramler litt ekstra når du kaster flaskene, for at naboene skal høre at du har hatt selskap.😅

Jeg hadde vært i en periode med lite sosial aktivitet året før landet stengte i 2020, fordi jeg nedprioriterte det etter et jobbskifte. Jeg levde stort sett i selvpålagt isolasjon fordi jeg ikke var skjermet mot smitte på jobb, de to årene landet var stengt. Den 12. februar 2022 lå jeg med feber og positiv hjemmetest. Da åpnet de landet, og jeg ramlet inn i Long covid isolasjon når Norge begynte å våkne igjen.

Long covid isolasjon betyr å måtte være isolert fordi man ikke tåler å være sammen med andre mennesker. Rett og slett at sosial omgang gjør at man får fatigue, økt symptomtrykk og blir sengeliggende etterpå.

Jeg har ikke vært isolert hele tiden, for da hadde jeg gått fra vettet, men det meste av tiden. Jeg har prioritert å møte sønnene mine først og fremst, og deretter familien min. I vinteren som var var jeg så heldig at jeg fikk være frivillig i en fantastisk stall, og gjennom ridningen fikk jeg også vært sammen med andre. Når jeg gjorde ting ute sammen med noen tålte jeg det bedre, mens selskap og mange mennesker tålte jeg ikke i det hele tatt.

Derfor har jeg trent.

Trent på å være sosial igjen, i håp om at jeg kan øve opp hjernen til å tåle det. Små porsjoner for å unngå PEM og pustet meg gjennom forverringer når det har blitt for mye. Møtt få mennesker, bare mennesker jeg kjenner godt, og gradvis mer og mer fremmede. Sakte men sikkert har jeg tålt det bedre og bedre, selv om det fortsatt er det mest krevende jeg gjør. Jeg er ikke skapt for et liv som totalt einstøing.

Nå hadde jeg altså selskap hjemme hos meg selv, med fem gjester. Jeg har greid å planlegge det. Jeg rakk og rydde og vaske det jeg skulle til de kom. Jeg fikk dekket bord, og ingen sultet selv om den planlagte kaken lå like uferdig i skuffer og skap som da jeg kjøpte den da gjestene kom. Det var utrolig hyggelig! Skulle jeg fulgt læreboka om å unngå symptomer, måtte jeg jagd de etter en time, men du verden så mye helse det tross alt er å være i godt lag.

Det er en helt ubeskrivelig milepæl, som stod på listen over ting jeg ikke turte å drømme om en gang i fjor. Det er en helt fantastisk følelse å ha greid dette, som nesten veier opp for alle de plagsomme rundene med forverring av sosial aktivitet. Det veier ikke helt opp, men mennesker trenger mennesker. ❤️

Jeg hadde til og med nok impulskontroll til å ikke plukke opp igjen flaskene så jeg kunne skramle dem ned i søppelbøtta en gang til i dag. 🤣

Og det komplette kaoset fra fredagskveld, var faktisk borte før gjestene kom.👌👏

Dessuten forstod jeg hvorfor folk dekker bordet dagen før. Det er jo det morsomste med å ha gjester.😅

2 kommentarer

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *