Tilbake på sykkelen etter et år

Endelig kom jeg meg på sykkelen igjen! Det har jeg grudd meg til, for i fjor gikk det skikkelig dårlig. Jeg punkterte i september i fjor, satte sykkelen bort og har utsatt å ta i den frem til nå. Til gjengjeld gikk det utrolig bra!❤️ I år hvordan jeg byttet gir, og var aldri i nærheten av å stupe i noe grøft.😅

I fjor hadde jeg trøbbel med balanse, konsentrasjon og fokus, og i juli da jeg satte meg opp skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle gire. Jeg husket det rett og slett ikke. Det med giringen satt etter en tur, og balansen gikk seg fort til, men rett som det var holdt jeg på å stupe i grøfta fordi jeg ikke fulgte med eller reagerte raskt nok. Jeg trente med bittesmå turer, men syklet bare der det var flatt, lite trafikk og ikke alt for fort.

I dag har jeg altså syklet over ei mil, og til og med i oppoverbakker. Gjennomsnittsfarten var på hele 11,8 km timen.😅 Mye høyere enn da jeg begynte å sykle for å trene opp kneet mitt etter en meniskskade for noen år siden. Dersom jeg begynner å sykle litt raskere nedover blir jeg en racer.

Dessuten tåler jeg oppoverbakker mye bedre nå enn i 2021. Da kjentes det ut som jeg ikke greide å gire ned, og jeg holdt på å ble kvalt og var totalt uten krefter i den minste oppoverbakke. Den gangen trodde jeg at jeg bare var lat, så jeg dro på sykkelferie likevel. Syklet ned Lærdalen fra Maristova, for den turen går stort sett nedover. Egentlig skulle jeg sykle den gamle Kongeveien, men den egnet seg ikke for sykkel ned der. I hvert fall ikke min sykkel, og de ønsker minst mulig sykkel på mange partier fordi det blir så slitasje.

Det gjorde ingenting! Det var en helt fantastisk sykkeltur likevel. Kan anbefale den på det varmeste. Bildene viser hvor fantastisk vær jeg hadde, men ikke at det var 30 grader og vindstille.

Den turen skal jeg dele mer om! Det var fantastisk bortsett fra at jeg var så slapp, og det var også første gang jeg kjente brystsmerter. Jeg trodde det var heteslag. Jeg skal sykle der en gang til når jeg blir frisk. Bare for å virkelig nyte turen uten pustebesvær og utmattelse.

Første tråkket mot å komme tilbake dit var i dag. Jeg hadde selvfølgelig litt svakere lår enn dør, men jeg syklet i oppoverbakke uten at lufta gikk ut av kroppen! Helt som med en vanlig kropp med medioker kondis! Ubeskrivelig deilig følelse, som jeg ikke har kjent på tre år.😍🥰

Avsluttet dagen med å rusle ned for et kveldsbad i håp om at det hjelper på restitusjonen. Ikke isvann enda, men det er blitt en del kjøligere. Fløt lenge for å kompensere for den høye vanntemperaturen. Nyter virkelig å bo så nært sjøen at jeg bare kan tusle ned og bade.❤️