Dagen for likestilling og kvinnens rett til å være fullverdig medborger!

Jeg vet det er vanlig å gratulere hverandre med dagen den 8.mars, men jeg sliter litt med akkurat dette! En gratulasjon er på sin plass når man har bursdag, fått noe nytt og fint eller presterer noe ekstraordinært. På mange måter er det jo mye vi kvinner i Norge har fått gjennom knallhard kamp fra utallige kvinner før oss, og sånn sett er det på sin plass men gratulasjoner på kvinnedagen, men jeg er i kampmodus i dag jeg! Jeg vil ikke ha gratulasjoner og blomster, jeg vil ha heiarop og anerkjennelse. Vi har vunnet mange slag, men krigen er ikke over enda.

Det er rett og slett for tidlig å feire seieren, for enda er det langt til det er full likestilling mellom kvinner og menn i Norge. Enda er det lang frem til typiske kvinnesykdommer finansieres like godt som typiske sykdommer for menn. Enda er det langt igjen til sykdommer som i størst grad rammer kvinner kan behandles like godt som de nevnte typiske herre-plagene, slik at begge grupper kan delta på lik linje i arbeidslivet. Enda er det langt igjen til at kvinner kan slippe å bevise at de er smarte. Enda er det langt igjen før det er trygt for alle kvinner å finne kjærligheten, eller avslutte et forhold der hun ikke vil være.

ER MENNS PROBLEM RELEVANT 8.mars?

Hvis du tenker at jeg overdriver, kikk litt på siste tiders overskrifter på utsagn fra politikerfronten. Etter et par ukers heftig offentlig debatt om at det kvinners styrke og frihet som er årsaken til at mange unge menn ikke får ligge, er følgende sitat er postet i dag av selveste lederen av justiskomiteen på Stortinget og en av våre tidligere justisministere. Vi snakker om en mann som har reell makt. Dette er hans hilsen til oss:

Jeg vil bare minne om at 14 kvinner er drept i årets to første måneder. Også kvinner som hadde bedt om beskyttelse, og ikke hadde fått den. Hvem dør for hvem?

I tillegg mottok justisministeren Voldtektsutvalgets rapport i dag. Trist og skremmende lesning, som desverre ikke er overraskende, og som i klartekst kritiserer de offentlige instansene som skal hjelpe de som utsettes for voldtekt. De instansene som får midler og prioriteringsføringer fra bevilgende myndigheter. Det er Stortinget det, der justiskomiteen sitter.

Som veteransingel kan jeg fortelle at denne holdningen som politikeren her uttrykker, er ganske mer utbredt i det testosterondrevne jaktlaget på kjøttmarkedet, enn jeg ante da jeg snublet inn på markedet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt skjelt ut eller har mottatt ufin dritt fra fremmede menn, fordi de tilfeldigvis har sett meg på ei nettside eller Facebook, og tror jeg skal møte dem med takknemlighet og åpne lår bare fordi de forbarmer seg over meg og bjudar på det mest verdifulle de har.

Man blir vant til det meste og finner en måte å mestre det på, og nå er jeg blitt så gammel at jeg nesten blir litt nostalgisk ved å tenke på dem, men det er en farlig holdning dette er uttrykk for. De første gangene jeg møtte den, var det gufs blant nettets mer marginale grupper. Så fikk de et navn og oppmerksomhet i som de rare, bitre einstøingene Incels. Nå er det politisk valuta hos Norges mest populistiske parti. Det er skremmende, for det partiet skal ha kred for å være tidlig ute med å fange opp hva som skjer i de dårlig opplyste gatene våre. Disse holdningene er slett ikke representativ for menn flest, men de er tydeligvis mange nok til at Frp ser en mulighet til å slå politisk mynt på dem.

Misfornøyde menn som mislykkes er et samfunnsproblem. Menn som faller ut er også et manneproblem, og definitivt noe vi må ta tak i. Misfornøyde menn er også et kvinneproblem, for de misfornøyde og marginaliserte har en tendens til å slå og sparke de som er svakere enn dem. Fysisk svakere enn dem. Desverre må jeg innrømme, og det irriterer meg, at som kvinne er jeg stort sett svakere enn menn. Selv om jeg normalt er en ganske fysisk sterk kvinne, er menn sterkere. Slik er det bare.

HVA VINTERBADING HAR LÆRT MEG OM KVINNER

Det betyr på ingen måte at kvinner ikke er sterke! Dagen i dag er også til for å løfte kvinnestyrke. Den helt særegne, seige, stille styrken jeg har sett i så mange kvinner i mitt liv. Jeg har sett den i min egen mor og kvinner i den sekten jeg vokste opp, hos gamle damer som etter et langt liv har vært prisgitt min pleie og omsorg, hos unge kvinner som står oppreist i situasjoner der det er vanskelig å fatte at det er mulig å overleve, hos vanlige, dyktige og flittige kvinner i alle former og farger. Denne styrken som bare er. Denne styrken som bare er selvfølgelig og man ikke nødvendigvis ser ved første øyekast. Denne styrken som ikke er på utstilling, men som går hånd i hånd med sårbarheten.

Jeg vil løfte frem en gruppe kvinner jeg har vært å heldig å bli kjent med de siste par årene. De er fantastiske, sterke damer, som modig møter hverandre på stranda flere ganger i uken. I mørke, kulde, regn og sol tropper de opp. De kler av seg i mange minusgrader og piskende, sur vind som river over huden. Ut i vannet bærer det, og der sitter de i rekke og rad i zen-tilstand eller svømmer med et smil om munnen. Det er damer i alle aldre, men særlig mange godt voksne damer.

Jeg kan skryte uhemmet av dem, for jeg feiger ut i de to kaldeste og mørkeste månedene. Min badesesong går bare fra februar til november, men det er nok til å kunne si noe om hva det krever. Det krever mental styrke og selvkontroll og gå ut i isvannet, sette seg på huk, kontrollere pusten og finne roen. Det krever virkelig mentalt arbeid å gå rolig opp, tørke seg og kle på seg med iskalde fingre, mens smilet går fra øre til øre og latteren sitter helt løst.

De første gangene jeg var med og så alle disse tøffe damene, slo det meg nettopp hvor mye styrke det er i bare helt vanlige kvinner. Jeg synes det var så utrolig kult og møte alle disse damene som var så tøffe! Jeg ble stolt av å være kvinne.

Vi kvinner er sterke nok til å leve fritt og være sterke med like rettigheter og med like stor verdi som menn, uten at menn trenger å bli svake. Jeg tror oppriktig at det går an å leve side ved side som jevnbyrdige, selv om vi har forskjellige styrker og svakheter fra naturens side. Jeg skulle så inderlig ønske at menn også kunne få være sårbare og mislykkede, uten å føle at det betyr at de ikke har styrke.

Kanskje bør flere menn bli med oss å bade? Det har både en nedkjølende og oppkvikkende effekt, fjerner all misnøye og bekymring du måtte ha når du går uti. Glade, fornøyde mennesker har lett for å se det positive i andre, og det er ikke dumt når man er ute på sjekke fronten.

Dessuten er det mange, foreløpig ikke helt beviste, påstander om at det bedrer blodomløpet og blodårenes evne til å trekke seg sammen og utvide seg. Uten å gå nærmere inn på detaljer om det, har min veteransingle sykepleierhjerne en helt hjemmelaget hypotese om at det kan gi enn vinn vinn effekt på mange måter.

Takk til de damene som har gått foran. Takk til de som står rakrygget. Takk for friheten jeg har fått, som jeg faktisk ikke ble født til selv om jeg ble født i 1973. Jeg har førstehåndskunnskap om hvor viktig kvinnekampen har vært.