Putin, Nortura og kvinner i overgangsalderen sliter alle med konsekvenser av lav eggproduksjon

Jeg sitter og lager noen spennende planer for 2024. I den forbindelse har jeg finstudert SIFOS referanse busjett, og siden jeg er femti år i januar -24 og 51 år fra mai -24, kikket jeg litt på hvordan forbruket mitt skal endre seg i perioden 51-60. Hva har SIFO konkludert med? Jo jeg skal ha et stabilt forbruk på alt, bortsett fra personlig pleie. De mener seriøst og alvorlig at jeg kommer til å bruke mindre penger på personlig pleie etter fylte 51!?

Unnskyld at jeg mener meg mer kunnskapsrik en fagpersonene på feltet, men hvilken kvinne er det som bruker mindre penger på personlig pleie fordi hun fyller 51 år? Nå ser jeg liksom ikke for meg at økonomer er de mest biologisk orienterte, men likevel må det da være minst en kvinnelig ansatt over førti år der ned på Sifo’n, eller en eller annen mann som har ei kone som har passert førti. Er de ikke klar over hva som skjer med en kvinnekropp i den perioden? Eggstokkene våre er i nedtrappingsfase, og det har store konsekvenser for langt mer enn markedsverdien på datingsidene.

Dette med eggstokker får meg til å tenke litt på sist jeg visuelt sjekket innsiden av nedre regioner. Da kunne den irriterte overgynekologen fortelle meg at jeg hadde fire, små follikler. Skal leses med trykk på små. Jeg har faktisk aldri tenkt over follikkelantall eller størrelse før, og plutselig en dag begynte jeg å gruble litt på hva fire, små follikler betyr. Betyr det at jeg på det tidspunktet kunne telle ned fire runder med menstruasjon, og deretter meske meg i fri flyt av promiskuøs, ansvarsløs og prevensjonsfri livsstil? Og hva har follikkelstørrelse egentlig å si?

Betyr små follikler små egg? Slike du finner rimelig i First Price pakkene på Kiwi. Billigere og mindre verdi per egglegging, men du må bruke flere for å bli mett og fornøyd? Var det en fordekt passivaggressiv gynekologisk uttrykksform, eller var det kanskje en forsøk på å være hyggelig som opptakt til en dramatisk deklarering av at han ikke gadd å ta den prøven jeg kom for å ta? Det var jo en mann godt oppi årene dette, og når tyngdekraften har dratt i testiklene i x antall år, kommer vi til det første stadiet i en manns liv der det er lov å omtale noe nedenfor navlen som smått. Kanskje det var et kompliment.

Det er faktisk skremmende mye jeg ikke vet om kvinnekroppen synes jeg, selv om jeg er sykepleier, feminist, mor og kvinne. Det jeg har lært på skolen som fortsatt holder vann, både på barneskolen, ungdomsskolens, gymnaset og sykepleieskolen, er at kvinner er født med et arsenal av eggannlegg som er samlet i eggstokkene. Der mannen produserer nye sædceller hele tiden, kommer vi fiks ferdig med klart produksjonsanlegg som bare skal modnes og klekkes, og skytes ut i tubene for ta i mot noe ivrig svømmende ferskvare eller ende i en slimete, blodig greie.

Det er helt naturlig og ikke noe å skamme seg over. Det som desverre skjedde var at vanntilgangen kanske var litt sparsom i de ørkenområdene mange religiøse tekster og dogmer ble produsert. Sånn sett er det forståelig at en og annen vis gubbe konkluderte med at det var litt urent og stikke innom ei kvinne i vikua, men det triste er at det ble skrevet om til at det var kvinnen som var uren, og at tabu og stigma rundt dette lever den dag i dag. Selv om vi har varmt og rent vann i springen og hele pakka.

Follikler er altså blærer, som utvikles rundt egget når ei eggcelle modnes. Vi er født med flere hundre tusen av dem, og slipper heldigvis og klekke alle! Follikkelstørrelse på en moden follikkel er omtrent 20 mm, og tidlig i fasen kan de observeres med en størrelse på 10 mm

(https://www.gynekologendigital.no/artikler/ultralydmonitorering-av-syklus-under-fertilitetsbehandling. )

Det betyr altså at mine fire SMÅ follikler bare var fire egg i en tidlig modningsfase. Det sier ikke noe om hvor mange anlegg de slitne eggstokkene mine fortsatt kan orke å modne frem i årene som kommer, så det blir ikke noe uansvarlig promiskuøsitet her med det første. Jeg kunne for så vidt sagt helt uten ultralyd at eventuelle follikler fortsatt nok var litt tassne og magre på den dagen, for etter femti år har jeg da lært å ha en viss følelse med syklusen min. men jeg tror det er en aldersgreie at jeg i det hele tatt begynte å tenke på dette med follikkelstørrelse og antall. Det kan kanskje defineres som en liten midtlivskrise, men jeg vil hevde at det bare er nysgjerrighet på livets gang.

Jeg synes dog det høres litt skummelt ut med fire egg som klargjøres på en gang. Jeg dro jo rett til fjells etter den timen, og det var da ei lykke at det var noen elskovssyke filosofer på den hytta, og ikke ein kjekk frister som lurte meg ut på glatta. Sånn bortsett fra at disse folliklene var litt små enda og det skulle vært trygt, vet man jo aldri hva hva frisk fjelluft gjør med kroppen. Den får i hvert fall kinnene til å blusse, og senker en usedvanlig sunn og utviklende følelse i alt av lemmer. Da vet vi jo ikke hva den kan finne på å gjøre med eggmodningen vår. Vedder på at det aldri har vært forsket på hvordan fjelluft påvirker follikkelmodning.

Firlinger føler jeg meg helt klar for akkurat nå. Nå tenker du kanskje at jeg er litt vel optimistisk på vegne av kapasiteteten til egen kropp, men husk at femti er det nye førti, og jeg føler meg ung og har tatt vare på jenta i meg. Den slags er et viktig salgsargument blant menn på internettets kjøttmarked har jeg sett, og siden jeg aldri har sjekket hva det egentlig betyr, er det best å være på den sikre siden.

Det artige er at mens jeg startet dagen med å bekymre meg om (eller glede meg over) redusert eggeutvikling mellom hoftekammene, viste det seg at jeg til en forandring var helt i takt med resten av verden. Både Nortura og Putin strever også med eggmangel, og jeg vil si de har et mye større problem enn follikkelstørrelsen min noensinne vil kunne forårsake. Putin har så store problemer med eggforsyningen i riket sitt, at han må sette inn sikkerhetsstyrker for å passe på at det bare blir ett egg til alle. Den slags slipper jeg heldigvis. Det skulle tatt seg ut om måtte få væpnede vakter for å kunne dele ut godene mine rettferdig til de som var i behov.

Nortura trenger ikke å gå så drastisk til verks, for de har bare problem med leveranser på billige egg. Det har de altså hatt siden mai i fjor, men de dyre eggene er det god tilgang på. Dette kommer i tillegg til melkeproblemene til Tine. Det er jammen på tide at vi får ei skikkelig skandale rundt dette, så vi i bermen kan få en forståelig forklaring på denne matproduksjonen vår. Jeg liker at journalister gjør stoffet litt mer tilgjengelig for meg. Vi har altså tre matvarekjeder i Norge, som stort sett også eier grossistleddet. Grossist leddet som akkurat nå krever at eplebønder må dyrke deres patent epler om de skal får selge eplene sine via de butikkene vi har. Samtidig har vi altså to store organisasjoner, Nortura og Tine, som har bortimot monopol på proteinholdig mat, som kjøtt, melkeprodukter og egg. De har ikke bare bortimot monopol, men de har altså også makt over produksjonskapasiteten. De kan sitte og bestemme hvor mye bønder kan produsere, og skulle en stakkars bonde dra på seg ekstra gode mjølkekyr gjennom dyktig avlsarbeid og god foring, må de betale straffepenger til myndighetene. Samtidig sitter vi her på berget og lurer på hvorfor vi har så dyr mat, og skjønner ingenting og blir så fortvilte at vi tror på at jorden er flat og at Bill Gates chipper oss slik at flyene kan slippe chem trails over de riktige gruppene.

Vi trenger noen som kikker litt på aksjeportefølje, habilitet og personlig økonomi i alle etater og tilsyn som jobber mot disse gruppene altså. Konkurransetilsynet, hva driver dere egentlig med? Reis dere frie presse og få noen oppslag som trigger folkeopplysning og kanskje prinsipielle diskusjoner fremfor offentlig sipping. Ikke det at regjerings-avgangerne sipper, de bidrar til folkeopplysning med rett rygg.

Legg merke til presis kildehenvisning over her. Bare trykk på lenken, og du går rett til kilden. Det har jo for eksempel vært et aldri så lite hurtigkurs i akademisk etterrettelighet i den norske offentligheten i det siste. Jeg har lært ganske mye om aksjehandel, hvem jeg bør bli venner med og nå altså hvordan man ikke skal skrive en master. Det siste visst jeg forresten. De ofrer seg virkelig personlig for å løfte frem denne kunnskapen. Det skal de ha!

Sett fra min røde lenestol, synes jeg nesten Borchs kjappe, konsise reaksjon, ligner på den unger som har gjort noe gæernt kan ha. De går og gruer seg til å bli oppdaget, og når det endelig er avslørt kan de lettet ta sanksjonene, og puste fritt og leve videre. I dette tilfellet opplevde jeg den litt tillitsvekkende, selv om jeg strengt tatt tenker hun burde hatt en prat med’n Trygve, og forklart hvorfor hun burde holdes unna akademia. Det er forøvrig kke noe nytt at Borch uansett viser litt lite respekt for og tro på forskere, og vi skjønner jo hvorfor nå. Dette viser faktisk at hun er ganske konsistent egentlig.

Når det gjelder Kjerkol så er vi liksom tilbake i den seigpiningen vi har blitt vant til å se personer med mye makt utsette seg selv for. Benektning, endring av forklaringer, stadig nye avsløringer, og en langsom pinefull stripping man bare IKKE ønsker å være vitne til. Det viser seg at det åpenbart fortsatt siver inspirasjon fra USA over dammen til Norge. Er det noe som har preget samfunnet der noen år er det at man kan slippe unna med alt bare man er påståelig og skamløs nok, og aldri, aldri, aldri innrømmer feil. Takket være pressen er det fortsatt slik her at man kommer med en slags gradvis, beklagende erkjennelse av at man gjorde feil til man slutt ikke kan rygge lenger, og da er de stakkars politikerne så ribbet og det har vært så smertefull å se, at velgerne villig kjøper offerrollen den rammede inntar. Sympatien flommer, og velgerne fortsetter å velge. Gi velgerne noen år, så aksepterer de norske velgerne også at politikerne som er mest hardnakket på benektning blir trodd uten videre, slik at vi slipper den seigpininga.

Jeg skrev forøvrig i et tidligere innlegg at den tidligere utenriksministerens ektemann tok prisen som tidenes bedritne ektemann med aksjehemmelighetene sine, men jeg innrømmer blankt at jeg tok feil. Han ble jo bare smågutten etterhvert som gardinene og dynene i statsministerboligen ble trukket fra. Jeg som trodde Sindre var en sånn koselig kar, som backet konas ubestridelige talent, bakte boller og tørket støv. Rydde var det jo åpenbart at han ikke var god på. De var liksom det levende eksemplet på at andre kvinner enn Gro kan satse på makt med en mann i ryggen. Det er egentlig ikke en aktuell problemstilling for meg, for ikke har jeg mann, ikke har jeg noe karriere og ikke har jeg makt, men det gjør vondt når illusjoner brister.

Derfor ble jeg ganske skuffet over Sindre. Nå ser jeg på han som en slags aksje-incel. Litt furten og sur fordi han må stå i skyggen, så tar han ut aggresjonen sin med aksjehandel. Det hadde vært enklere om han holdt seg til tørkerull på pulten og lovlige pornosider, som enhver normal forbigått tenåringsgutt. Da hadde han ikke vært en faktisk sikkerhetsrisiko for det landet jeg bodde i.

Erna var min statsminister også, og jeg tenker hennes illusjonsbrist nok var noe mer smertefull enn min. Min sympati smuldret dog opp i håndteringen av saken, fordi den så til de grader bar preg av blåruss som importerte krisestrategier over Atlanteren. Det umulig å sitte på rekonvalesens i en rød lenestol i Vollen og studere SIFOS referansebudsjett, og tro noe annet enn at vi var vitne til et nøye regissert medieshow.

Jeg kan tro at hun ikke fulgte med, fordi noen hundretusen her og der ikke betyr like mye for henne som makt. Vi mennesker motiveres av forskjellige faktorer, noen motiveres av penger, andre av mening og andre igjen av makt. Jeg tror Erna er av det siste slaget, og rett og slett ikke brydde seg så hardt fordi hun trodde hun virket i kraft av egen integritet og gjerning. Vi jobber med litt forskjellige variabler på hva som betyr noe i budsjettet Erna og jeg, men tøff er hun. Jeg tror faktisk hun har gått flere like tøffe runder før, om enn ikke fullt så blendet av spotlighten.

For en ting er sikkert, er du født med noen hundre tusen anlegg for egg, to x-kromosomer og sekundære kjønnskarakteristika som tilsier at du er biologisk kvinne, er fortsatt veien til anerkjennelse for sitt intellekt, dyktighet og ikke minst makt, fortsatt hardere enn om du har et x og y kromosom og stadig produserer ferskvare-sædceller. Det er ikke alle som tror det, men det er fakta for mange kvinner.

Det er jo trasig at to så dyktige og hardtarbeidende kvinner skal få ødelagt karriere og miste tillit på grunn av handlingene til to menn. Hvordan har disse mennene fått slik makt i disse kvinnenes liv. For meg som er veteransingel er det selvfølgelig en gåte, men jeg vedder på at det begynte enkelt og greit med hormoner, og den direkte synderen er eggstokkene. En gang da folliklene var saftige, voksevillige og sprakk velvillig når de skulle, tok hormonene av og de ble forelsket, og vips satt de ved alteret.

Det har seg nemlig slik at i eggstokkene med de noen hundre tusen anleggene for egg, er det en aldri så liten hormonfabrikk. Der produseres det mest potente og viktige østrogenet, der produseres progesteron og der produseres testosteron. Jeg forresten 48! år før jeg lærte noe konkret om hva testosteron gjør hos kvinnen. Jeg har alltid lært at kvinner har så lavt nivå at det ikke har så mye å si. I virkeligheten, er nivået så lavt hos kvinnen at den mengden vi faktisk har er ekstremt viktig! Dette skal jeg skrive mer om en annen gang, men mye nyttig, kvalitetssikret informasjon finnes hos https://www.menopausebyanita.com/

Hun er en gullgruve av kunnskap og formidlings glede for oss kvinner over 42. Jupp, du leser riktig. Hvis du legger merke til all reklame og informasjon om overgangsalderen, er det gjerne bilder av gråhårede damer i syttiårene. Er det rart damer for en liten identitetskrise når alle koblinger til overgangsalderen knyttes til slike bilder, og de selv kanskje bare er førtiårene? Gjennomsnittsalderen i Norge for siste menstruasjon er 52 år, og perimenopausen kan starte tolv år før siste menstruasjon. Tenk på det.

Hvis du som meg har hatt undervisning, som du tror er grundig, om menstruasjonssyklus og kjønnshormoner, har du sett disse todimensjonalt skissene med livmor, eggstokker, og streker opp til hypofysen i hodet som viser at det er kommunikasjon mellom hypofysen og eggstokkene. Thats it. Det fiffige er; kvinner er ikke todimensjonale, og kjønnshormoner betyr mer enn eggmodning, follikler, livmorslimhinner og menstruasjon. De har betydning for alle vev i kroppen, og påvirker en rekke prosesser og andre hormonsysteme. Ikke minst er de viktige for hjernen.

Det er ikke hensiktsmessig for eggstokkene å fortsette å modne egg til alderdommen. De blir slitne etter hvert, og da begynner hormonproduksjonen å synke. Men den synker ikke som en stein, tvert i mot kan det bli skikkelige vingling i østrogener noen år, litt høyt og litt lavt. Progesteron synker mer jevnt og trutt, men den kan også synke med litt ujevn høyde på trappetrinnene.

Fordi disse hormonene påvirker alle vev i kroppen, kan kvinner risikere å få symptomer fra alle vev i kroppen på et eller annet vis. Perimenopausen, overgangsalderen, er en gedigen ombygging av kroppen som en slags omvendt pubertet. Nå krymper ikke bryst og rumpe tilbake og blir flate, men mange vil nok si at tyngdekraften sørger for flathet både her og der likevel.

Merk at symptomer i denne sammenheng betyr at du opplever at du er annerledes eller kroppens oppfører seg annerledes enn det du normalt opplever. Det er også viktig å huske på at ikke alle får alle symptomer, og 1/3 av kvinner merker lite eller ingenting.

De synlige og mest kjente symptomene er slik som hetetokter og at noen får tørre og såre slimhinner, men det er jo mer. Huden blir tynnere og kollagenproduksjonen synker så vi får saggehud og rynker. Knokkelbyggingen kan bli redusert og vi blir benskjøre. Fettfordelingen og fettforbrenningen blir annerledes, og vi legger lettere på oss og får tykke mager. Musklene svinner, og vi må jobbe hardere bare for å holde dem slik som de var. Ledd og sener kan gjøre vondt, søvnen kan bli et stort problem med tidlig oppvåkning og grubling i natten. Stressterskelen kan bli lavere, og vi blir mer nervøse, redde og pinglete. Det er økt risiko for depresjons-symptomer, og mange blir mye mer nærtagende og sårbare. I tillegg begynner testosteronnovået å synke relativt senere enn de to andre, og mange kvinner blir mye tøffere og setter mer krav og grenser. Hjernetåke er ganske vanlig, og konsentrasjonsproblemer og en hemmelig frykt for å ha begynt å utvikle demens.

Det høres helt skrekkelig ut, og jeg føler behov for å gjenta at alle ikke opplever alt. En tredjedel opplever så mange og sterke symptomer at det virkelig er et problem, en tredjedel merker nesten ingenting. Akkurat som at ikke alle kvinner er plaget av PMS, menstruasjonssmerter og kraftige blødninger. Vi er forskjellige.

Men på ett område er nesten alle kvinner like. Når vi føler oss nede og urven, får vi lyst til å pynte oss, sminke oss, stelle håret og se finest mulig ut for andre. Alle trenger ikke se elendigheta tenker jeg, og har aldri vært så nøye på klær og hår ute blant folk, som når jeg har vært syk nå. Skal vi tilføre skjønnhet utenfra er det bare å åpne lommeboka. Ytre skjønnhetsremedier koster penger, og jo eldre du blir jo dyrere kremer og sminke trenger du.

Hva gjør SIFO?

De skjærer ned personlig pleie posten på budsjettet. Har du hørt noe slik? Det har selvfølgelig ikke betydning for kvinner flest. Vi bruker det vi synes vi trenger å bruke på den slags, men for noen kvinner har det faktisk betydning, de som lever på de offentliges budsjettberegninger. Og uansett hvor dårlig de blir av hormonendringene, får de ikke hormoner på blå resept. Det burde da vært en egen post i referansebudsjett spør du meg. Medisiner mange trenger er ikke billige!

Pjuh! Nå er SIFO budsjettet heldigvis bare veiledende, og jeg kan lage mitt budsjett slik jeg vil, mens jeg pusler videre med planene mine og snekrer på ideen min. Aldri har jeg følt større avstand til Erna enn jeg gjør akkurat nå forresten, for jeg ville definitivt merket om den personlige formuen min steg med en million på et år. Da hadde jeg kryssforhørt Schübert til han begynte å grine.

I mens har jeg heldigvis fått flyttet fokus vekk fra eggleggingen min til rynkene og apotek-regningene mine. Da kan kan jeg forlate det ikke helt gode selskapet til Nortura og Putin, og la de streve med sin egen eggmangel.